- August 2015 Middagshaugen, 1. forsøk -

Jeg er jo så heldig at jeg har en ganske stor hage her jeg bor nå, så her om dagen bestemte jeg meg for å spise middag ute i hagen ett sted. Ett stykke utenfor stuevinduet mitt ligger det en haug, og siden den heter Middagshaugen kan det jo passe bra å spise oppå der mens jeg titter ned på taket på bygget jeg bor i. Som tenkt så gjort, jeg lager og tar med mat, i tilfelle Sogningene ikke har laget en restaurant der, man kan aldri vite..

Vel, stien opp til dalen bak Middagshaugen og Skredfjellet begynner såvidt inne i Horpedalen, en godt merket og godt ryddet sti som er vanskelig å ta feil av er første etappe. Jeg tar småpauser sikkert hvert tyvende skritt for det går ganske bratt oppover igjennom vakker bjørkeskog og med økende utsikt innover Horpedalsdalen og Bøyadalen underveis.

Lave sko, helst med stive såler, hadde holdt greit opp dit, det var tørt i skogen. Har været vært vått i forveien er det kanhende sleipt noen steder. Ha med flaske til vann, det er bra med bekker underveis.
Opp mot kanten av dalen tynnes skogen fort før man brått er oppe på Endrestølen.
Det er vakkert ved Endrestølen, vel verd en tur i seg selv, på grunn av fantastisk utsikt mot skarpe fjell og inn to daler, her er Bøyadalen, med mindre skog foran.

Men jeg skulle jo videre, og de to neste etappene var jeg mer spent på.
Jeg visste ikke om noen sti opp mot Middagshaugen, i bakgrunnen, og syntes det så vel risikabelt ut å lete etter kortest mulig vei fra Endrestølen.
Så jeg gikk innover dalen der kartet sier at stien går, langs Endrefjellet-siden, og jeg finner den for det meste.
Jeg går forbi myrene og på hitsiden av Gamlestølskrærne der det ser mindre bratt og vanskelig ut, på høyre side i bildet.

Dermed begynner jeg på tredje og siste etappe opp.
Jeg går opp omtrent mellom Middagshaugen og Skredfjellet, litt langs ei grov steinur og mye i lav vegetasjon med ujent underlag. Det er ikke direkte enkel spasering, jeg er glad jeg har solid fottøy og har kledd meg lett, men det går da oppover.
Ett stykke opp får jeg god utsikt over resten av dalen mellom Skredfjellet og Endrefjellet, den enden som munner ut mot der hovedveien mellom Førde og Sogndal er lagt.

Så nærmer jeg meg toppen, første tegn er at jeg ser fjellene på andre siden av Fjærlandsfjorden.
Lenger opp synes hele eggen til Skredfjellet, Fjærlandsfjorden sørover, fjellsidene på den andre siden og veien som går nesten en mil utover fra Mundal.

Enda ett stykke videre ser jeg plutselig varden som markerer toppen av Middagshaugen
- jeg klarte det! -
-

-
Noe jeg er dypt fornøyd med etter å ha ha blitt slått ut av en ME-liknende tilstand i tre uker i juli, nettop av ting jeg gledet meg til og var positivt spent på. Så etter å ha blitt "ti år eldre på tre uker", slik det føles som, er det å se denne varden ett tegn på at jeg fortsatt lever, og kan levere, bare jeg får gjøre ting i mitt tempo, dvs. senker hastighet & ambisjonsnivå.
Det var vel noe gammelt jeg skulle bli kvitt.
Jeg tenker at aldringen noen ganger går i rykk&napp og at kroppen bare er tillåns. Og at det dermed om å gjøre bruke den mest mulig uten å misbruke den, noe naturen er en mester i å lære bort, bare man er ute i den.
-
Utsikten alle veier er blendende, særlig på en solrik dag som denne og særlig siden jeg har gått i fire timer.

..men jeg ser ikke taket på huset der jeg bor slik jeg trodde jeg skulle gjøre, så jeg begynner å gå omkring på toppen for å se om jeg kan finne ett utsiktspunkt mot Mundal og dermed ett passende sted å spise..
Området som toppen utgjør er ganske stort og grovt kupert. Tenk deg en sirkel med fem hundre meters diameter og en høydeforskjell på femti meter med toppen i midten.
Det er inntørkede kulper av smeltevann flere steder og nå, sent i august, ligger det enda noen snøtunger og småvann med halvsmeltede snøflak i og krystallklart vann.

Så ser jeg Mundal!
Nesten tusen meter nedenfor, rett etter at "Fjord Lord",
turistbåten ut Fjærlandsfjorden, har lagt fra kai.

Klokka er mao. ca. kvart over tre. Middagstid, på Middagshaugen!
-
Det er bygget to mindre varder med noen titalls meter imellom her,
og det er bra, for her var visst kanten ja!..
Her kan jeg dingle med bena mens jeg spiser middag og titter ned på taket av bygget jeg bor i, det lengste og mørkeste taket, med ett grønt jorde bak før skogen begynner. Jeg bor i nordenden, dvs. i høyre ende.
På høyre side av meg er den andre kant-varden og utsikt innover Bøyadalen.
Jeg tar ett bilde til før jeg begynner returen, på baksiden såklart. For det er bratt her, eller luftig, som man sier, så vær forsiktig.

På området toppen utgjør er det såpass mange syn at det er flere bilder å ta, her er sørover fra vann og is - kulpen.
Og Mundalsdalen, sett fra varden på toppen av Middagshaugen.
Motsatt vei tårner Endrefjellet opp enda fem hundre meter, utenfor min rekkevidde.

Så begynner jeg gå nedover mot dalen og Gamlestølskrærne igjen. Men jeg finner ikke stedet der jeg kom opp og sliter og strever meg noe bekymret nedover de to-tre - hundre høydemetrene, igjennom vekselvis grove steinurer med meterdype huller, igjennom buskas av to til ti centimeter tykke delvis liggende krølle-trær, (fjellbjørk) og halvannen meter høye bregner som gjør det umulig å se neste steg i ett terreng der jeg må nesten helt til kanten av fem til ti meters høye stup før jeg ser dem.
Ikke enkel vandring, mye vanskeligere enn turen opp, enda jeg hadde gravitasjonen på min side. Etter en time var jeg nede. Det hele ser mye lettere ut på avstand!

Vel nede må jeg gå rundt Gamlestølskrærne for å komme dit jeg gikk opp og på veien dit finner jeg heldigvis den T- og rødmerkede stien, i venstre billedkant. "Puh", for nå er jeg sliten.
Jeg mistenker at kartet må være litt flei, for denne stien, bra merket og oppgått minus der bekkene renner, går på andre siden av myrene, på Middagshaug-siden. Men det gjør lite, solen begynner å gå ned, temperaturen synker og jeg er svært glad for å se Endrestølen igjen for å hvile tottelottene litt der.

Så stavrer jeg meg ned igjennom bjørkeskogen langs sik-sak - stien ned til der jeg har sykkelen.
Vel nede tar jeg ett siste bilde opp mot Middagshaugen og dalen med Endrestølen før jeg meget mett og fornøyd sykler tilbake til det lange huset.