5 egenformulerte spoilere:
- Årsakene til avhengighet(er) sitter i hjernen, ikke i substanser eller noe annet utenfor.
Man blir ikke spilleavhengig av en kortstokk alene. De fleste som er innom ett kjøpesenter blir ikke shoppingavhengige av det. Forbud mot det en er avhengig av endrer ikke hjernen og er derfor i beste fall irrelevante.
- Grunnlaget for å utvikle avhengighet(er) er ett av flere handicap som kommer av at hjernen måtte venne seg til stressende omgivelser de ca. fire første år etter unnfangelsen.
Generelt gir økt stress i samfunn og omgivelser større sjanser for at neste generasjon utvikler avhengighet(er), både sterkere, fler og mer kompliserte.
- Alle stressfaktorer øker suget hos den avhengige og fører dermed til at avhengigheten får mer alvorlige konsekvenser enn den trenger.
F.eks. økt etterspørsel, høyere pris, mer konsentrerte utgaver av rusmidler for å forenkle smugling, slik som oppfinnelsen av syntetisk cannabis, crack-kokain, o.l. Alle strengt praktiserte forbud er en stor stressfaktor.
- Avhengighet er stresshåndtering, smertelindring og forsøk på å ersatte manglende omsorg og kjærlighet.
Å tilføre stress og lidelse avhjelper ikke.
- Den beste måten å gjøre forsøksdyr rusavhengige på er å utsette dem for stress.
Forskere har de siste årtier utført så mange forskjellige eksperimenter omkring avhengighet og hvordan få dyr ut av avhengighet at man "på kjøpet" har oppdaget den mest effektive måten å gjøre dem rusavhengige på. Vi trenger ikke mer forskning. Vi har allerede oppdaget alt vi trenger å vite. Men kunnskapen må kommuniseres ut til leger, behandlere og beslutningstakere på alle nivåer.
Konklusjoner:
Den eneste måten å
begynne å få bukt med avhengigheter på er å fjerne stressfaktorer og senke stressnivået i våre samfunn generelt - særlig rundt alvorlig avhengige på kort sikt og gravide, foreldre og deres barn og unge på lang sikt. En stor jobb, og mer kontroll hjelper ikke. For å sitere åpningen på del 4:
"Hvis våre samfunn verdsatte viktigheten av barns følelsesmessige bånd oppigjennom de første årene av livet ville man ikke lenger tolerere at foreldre kjemper bare for å overleve eller at barn vokser opp i situasjoner hvor det ikke er mulig å fostre sunn vekst."
Eller, mer generelt, som kapittel 23 avslutter med:
"For dommene du gir skal bli dommene du får, og mengden dommer du gir skal bli mengden dommer du får. Hvorfor ser du flisen i din brors øye og ikke bjelken i ditt eget? Hvordan våger du si til din bror, "la meg fjerne flisen i ditt øye," når det er en bjelke i ditt eget? Ta bjelken ut av ditt eget øye først og du vil se klart nok til å kunne hjelpe din bror.
I de neste kapitlene skal vi se hvordan våre holdninger til avhengighet kan bli når vi tar Jesu ord til våre hjerter. Vi kommer til å se at hans medfølelse passer perfekt med det som naturvitenskapen lærer oss om avhengighet."