- Skrednipa -
- April & Mai 2016 -
- April & Mai 2016 -
Jeg har en drøm; å ta en Fjærlandsøl på Skrednipa, toppen lengst til venstre her. 
Øllen er i butikken rett foran her jeg bor, og nipa rett bak meg, så hva er vel mer naturlig enn å ta den med opp dit?
Eller hvertfall på platået med de tre andre nipene bak, Hesteskrednipa, Rundenipa og Fjellstølsnipa;
På kartet ser terrenget opp dit slik ut
og jeg håper jeg klarer det i løpet av sommeren.
Fjellstølsnipa, den høyeste, er 1482 meter over her jeg bor. Det er en god del høyere enn jeg har klart tidligere, jeg vet ikke om det er merket noen rute opp og jeg må nok overnatte, kanskje to netter. Og øllen er en langøl i glassflaske, så den veier sikkert mer enn ett kilo den og. Så uten hverken drone eller helikopter er det ett løft.
Her er hele området:
Øllen er i butikken rett foran her jeg bor, og nipa rett bak meg, så hva er vel mer naturlig enn å ta den med opp dit?Eller hvertfall på platået med de tre andre nipene bak, Hesteskrednipa, Rundenipa og Fjellstølsnipa;
På kartet ser terrenget opp dit slik ut
og jeg håper jeg klarer det i løpet av sommeren.Fjellstølsnipa, den høyeste, er 1482 meter over her jeg bor. Det er en god del høyere enn jeg har klart tidligere, jeg vet ikke om det er merket noen rute opp og jeg må nok overnatte, kanskje to netter. Og øllen er en langøl i glassflaske, så den veier sikkert mer enn ett kilo den og. Så uten hverken drone eller helikopter er det ett løft.
Her er hele området:
I går, 4.april, 
gikk jeg ut for å kjenne på det, og på kroppen.
Håpet var å komme dit jeg har vært før, ca. hit:
Det er fremdeles jevnt, kanskje opptil en halvmeter dypt snødekke over ca. 350 meter i løvskogen, 
så toppen er langt unna rekkevidde for meg nå. Kanskje i august?
gikk jeg ut for å kjenne på det, og på kroppen.Håpet var å komme dit jeg har vært før, ca. hit:
Det er fremdeles jevnt, kanskje opptil en halvmeter dypt snødekke over ca. 350 meter i løvskogen, 
så toppen er langt unna rekkevidde for meg nå. Kanskje i august?
Turen begynner 
med å gå opp til Geitshjellen, eller Geitskjelflatane, som det sånn circa egentlig heter. Det er en fin tur i seg selv, men blir mer en slags "oppvarming" på denne; tunge kliv for å få igang pust og svette og be kroppen om å skifte fra flatmarksgir til krabbegir. Det er snøflekker på alle åpne flater. 
med å gå opp til Geitshjellen, eller Geitskjelflatane, som det sånn circa egentlig heter. Det er en fin tur i seg selv, men blir mer en slags "oppvarming" på denne; tunge kliv for å få igang pust og svette og be kroppen om å skifte fra flatmarksgir til krabbegir. Det er snøflekker på alle åpne flater. 
Neste etappe begynner flatt, deretter slakt oppover i bratt og dramatisk terreng igjennom tett pøbelgranskog før jeg kommer til neste alvorlige kliv; kanskje femti meter rett oppover, og selvfølgelig dekt av snø. Her sett ovenifra: 
Juleribba tynger godt ja, det blir mange småpauser opp der. Men endelig oppe bys det på flott utsikt innover Horpedalen og Suphelledalen, med den dominerende bratta i forgrunnen. 
Juleribba tynger godt ja, det blir mange småpauser opp der. Men endelig oppe bys det på flott utsikt innover Horpedalen og Suphelledalen, med den dominerende bratta i forgrunnen. 
Og her forlater jeg den stien som tilogmed står på kartet for å gå den svakt oppgåtte og, håper jeg, såvidt rød-merkede stien som jeg håper ender på toppen av fjellet. Jeg svinger til venstre, og merkingen begynner bra:
"Nipa <-" står det nedover treet til venstre, rett etter der stien deler seg. Hvilken annen Nipe kan det være?..
"Nipa <-" står det nedover treet til venstre, rett etter der stien deler seg. Hvilken annen Nipe kan det være?..
Nå er jeg der det blir mindre nåleskog og løvskogen tar over så nå er det mye mer snø. Dette første strekket oppover har jeg prøvd ut før. Men jeg kaver likevel endel i snøen i løvskogen før jeg finner ett rødt merke og kommer meg til nåletrærne der jeg husker første 180-graders sving er, på det jeg håper skal være er begynnelsen på ett sik-sak - system oppover. 
Utsikten mot Mundal begynner bli bra: 
Utsikten mot Mundal begynner bli bra: 
Dermed har jeg egentlig nådd målet jeg satte denne gang og jeg kjenner i kropp og diverse sirkulasjonssystemer at jeg er ute og går. Men når jeg har kommet så langt vil jeg rekognosere hvor stien går videre til neste gang og bestemmer meg går å ta ut resten. Jeg har mat, te og tøyskift i sekken, men allerede drukket opp mesteparten av vannet.
I den mer åpne løvskogen dekker snøen alt,
inkludert eventuelle dype hull mellom stener og skred-nedrevne trær. Merker ser jeg lite til, de er kanskje revet ned de og, eller kanskje er de på steiner under snøen. Så jeg følger antydninger til hjortespor i snøen, bekreftet av hjortelort. Hjorten kan veien, men jeg skjønner heldigvis ganske fort at jeg ikke kommer stort høyere denne gangen.
Det er få ting som kan lære ett menneske dets begrensninger så effektivt som naturen.
Ett stykke opp på Mundalshaugen kom jeg da hvertfall. Og en flott tur og deilig bekreftelse på at kroppen har overlevd jula ble det!
Jeg rusler ned igjen på omtrent halve tiden.
Fortsettelse følger..
I den mer åpne løvskogen dekker snøen alt,
inkludert eventuelle dype hull mellom stener og skred-nedrevne trær. Merker ser jeg lite til, de er kanskje revet ned de og, eller kanskje er de på steiner under snøen. Så jeg følger antydninger til hjortespor i snøen, bekreftet av hjortelort. Hjorten kan veien, men jeg skjønner heldigvis ganske fort at jeg ikke kommer stort høyere denne gangen.
Det er få ting som kan lære ett menneske dets begrensninger så effektivt som naturen.
Ett stykke opp på Mundalshaugen kom jeg da hvertfall. Og en flott tur og deilig bekreftelse på at kroppen har overlevd jula ble det!
Jeg rusler ned igjen på omtrent halve tiden.
Fortsettelse følger..
Her allerede.
20160416, dvs. igår tenkte jeg meg egentlig bare opp til Mundal Terasse, jeg var tung i kropp og sinn, men det var sol der ute og det ville jeg benytte, siden det så ut til å bli noen dager til neste gang.
Men etterhvert som jeg kom igang fikk jeg ambisjoner og det sluttet ikke før jeg var ett stykke over dit jeg kom sist. Ny rekord, med andre ord!
20160416, dvs. igår tenkte jeg meg egentlig bare opp til Mundal Terasse, jeg var tung i kropp og sinn, men det var sol der ute og det ville jeg benytte, siden det så ut til å bli noen dager til neste gang.
Men etterhvert som jeg kom igang fikk jeg ambisjoner og det sluttet ikke før jeg var ett stykke over dit jeg kom sist. Ny rekord, med andre ord!
Jeg kunne såvidt se direkte til toppen for første gang.
God følelse, selv om det er langt igjen. Og jeg fant dessuten flere røde merker, 
selv om jeg ikke vet hvor stien går videre fra dit jeg kom.
Denne kartappen sier
at jeg har kommet 400 meter opp, men jeg er litt skuffet over det og vet at man ikke skal stole for mye på mobilutstyret, så jeg er nok 100 meter høyere ja, hvertfall..
Vel, videre får jeg prøve å lese terrenget og la hjorten hjelpe meg. Se etter sånne m-sjokolader som Freia har lag... nei, m-sjokoladen er mindre ja, nå husker jeg det - men uansett; de må jeg se etter. (Hvis jeg for alvor glemmer at de ikke er sjokolader er jeg for sliten!..)
God følelse, selv om det er langt igjen. Og jeg fant dessuten flere røde merker, 
selv om jeg ikke vet hvor stien går videre fra dit jeg kom.Denne kartappen sier
at jeg har kommet 400 meter opp, men jeg er litt skuffet over det og vet at man ikke skal stole for mye på mobilutstyret, så jeg er nok 100 meter høyere ja, hvertfall..Vel, videre får jeg prøve å lese terrenget og la hjorten hjelpe meg. Se etter sånne m-sjokolader som Freia har lag... nei, m-sjokoladen er mindre ja, nå husker jeg det - men uansett; de må jeg se etter. (Hvis jeg for alvor glemmer at de ikke er sjokolader er jeg for sliten!..)
Hm; jeg trenger en halvannenliterflaske med vann. Den kan være tom dagen jeg skal prøve å komme helt opp, jeg kan fylle vann i en bekk jeg husker fra i fjor. Jeg har ikke sett noen tegn til at det renner vann i nærheten av der jeg går, så det må jeg bære, og det kan jeg dermed likegodt begynne øve på. "2 skritt på innpust og 2 skritt på utpust - opplegget mitt ser ut til å fungere veldig bra, men det blir ganske korte skritt noen ganger og er det trappebratt eller mer kjenner jeg det er tungt å rette ut benet og begynner å jukse med pusten etter få skritt. Jeg får stoppe oftere når det skjer, men jeg er likevel gledelig overrassket over hvor mye kropp og sinn svarer på at jeg utsetter dem for disse turene oppver her; de to siste turene har gått merkbarte lettere enn de tre første.
(tja; jeg kan jo kjøpe med en pose M..)
Mer fortsettelse følger..
(tja; jeg kan jo kjøpe med en pose M..)
Mer fortsettelse følger..
Her: 20160510 - I forigårs gikk jeg nok en etappe oppover, nesten opp til tregrensa, og nå begynner jeg se og kjenne at dette antakelig er det hardeste turmålet jeg har begitt meg ut på å nå. Kanhende er det en av de både høyeste og bratteste turene i området her også; i overkant av 45 graders stigning i snitt og som jeg fryktet ser jeg ikke snurten av vann der jeg går, så alt vann må bæres. Jeg hadde jeg med mat, klær, sovepose og ca. 2 liter vann. Mye tyngre å gå, men det var ikke mer vann enn jeg trengte og altfor lite for to dager. Nyttig å erfare.
Men våren er her for alvor; hvitveisen viser seg 
, og det er faktisk så mye vår at det føles som sommer i forhold til vinteren. Kraftig sol og tosifret temperatur, selv om natten.
Dermed svetter jeg mer.
Jeg har tomgods til ca. 7 liter vann, og en trøst er at jeg vet om en bekk
ett stykke bortenfor der hvor stien til Nipa svinger av og langt nede på fjellet, 
men hvertfall etter de to første tunge stigningene. De 7 litrene kan jeg fylle der, bare jeg finner ut hvordan jeg skal få dem med. Og øllen skal også med, to kilo det og, så jeg må nok ta mange fler pauser og gå mye mer etappevis oppver enn jeg har gjort hittil.
, og det er faktisk så mye vår at det føles som sommer i forhold til vinteren. Kraftig sol og tosifret temperatur, selv om natten.Dermed svetter jeg mer.
Jeg har tomgods til ca. 7 liter vann, og en trøst er at jeg vet om en bekk
ett stykke bortenfor der hvor stien til Nipa svinger av og langt nede på fjellet, 
men hvertfall etter de to første tunge stigningene. De 7 litrene kan jeg fylle der, bare jeg finner ut hvordan jeg skal få dem med. Og øllen skal også med, to kilo det og, så jeg må nok ta mange fler pauser og gå mye mer etappevis oppver enn jeg har gjort hittil.
De bratte stigningene er ikke bare nederst - det siste klivet opp på området jeg ga meg på denne gangen var bratt nok til at jeg ikke turte stå oppreist når jeg gikk nedover igjen.
Kartet sier at området heter Mundalshaugen
og dessuten at jeg er ca. halvveis. Nipa ser 
forførende nær ut der oppe og det er nesten så jeg får lyst til å forsøke trosse snøen. Men snøen dekker over stien, pr. def. det letteste og sikreste sporet, så selv om den ikke er tykk lar jeg meg begrense.
Kartet sier at området heter Mundalshaugen
og dessuten at jeg er ca. halvveis. Nipa ser 
forførende nær ut der oppe og det er nesten så jeg får lyst til å forsøke trosse snøen. Men snøen dekker over stien, pr. def. det letteste og sikreste sporet, så selv om den ikke er tykk lar jeg meg begrense.
Hm.. Bare halvveis, og jeg må bære mye mer vann for de to svette dagene..
Har jeg krefter og helse til dette? Kan jeg få det?
Jeg vil være optimist. Det er de vanskelige utfordringene det er mest å hente på å klare.
Har jeg krefter og helse til dette? Kan jeg få det?
Jeg vil være optimist. Det er de vanskelige utfordringene det er mest å hente på å klare.
Det er mye løvtrær på platået jeg har kommet til. Endel er deformert og knekt av mange vintres snøskred. Intet lett liv. Løvet er bare knopper og spirer enda, neste gang jeg går her vil jeg tro det er mye tettere.
Toppen ser mye nærmere ut enn dalbunnene jeg kan se
, men i teorien er det altså like langt ned som opp.
Enkelte trær her i Fjærland er så hardføre at de vokser direkte på stein
og ser ut til å ikke trenge jord. Hvordan det går an må du gå opp selv for å undersøke.
Toppen ser mye nærmere ut enn dalbunnene jeg kan se
, men i teorien er det altså like langt ned som opp.Enkelte trær her i Fjærland er så hardføre at de vokser direkte på stein
og ser ut til å ikke trenge jord. Hvordan det går an må du gå opp selv for å undersøke.
Stien er mest en anelse, bekreftet av det hjort har gjort (spor, avføring og trær med avgnagd bark), men heldigvis har jeg funnet mange merker 
oppover - takk til merkemannskapet for det. De gir en merkbar følelse av trygghet og at jeg er på rett vei, både opp og ned.
Neste etappe blir opp til det enslige og mektige grantreet som bryr seg lite om tregrensa
, og med full vannrasjon og alt annet jeg trenger, men antakelig uten øllen. Og etter at mer av snøen har gått. Så får jeg øvd på å ta pauser, gå sakte oppover, og får mer peiling på hvor mye tid jeg trenger og hvor lenge jeg klarer gå. Jeg har håp om å finne merker på stener oppover mot toppen, men jeg tror jeg vil prøve det uten sekk den første gangen.
Enda mer fortsettelse følger..
oppover - takk til merkemannskapet for det. De gir en merkbar følelse av trygghet og at jeg er på rett vei, både opp og ned.Neste etappe blir opp til det enslige og mektige grantreet som bryr seg lite om tregrensa
, og med full vannrasjon og alt annet jeg trenger, men antakelig uten øllen. Og etter at mer av snøen har gått. Så får jeg øvd på å ta pauser, gå sakte oppover, og får mer peiling på hvor mye tid jeg trenger og hvor lenge jeg klarer gå. Jeg har håp om å finne merker på stener oppover mot toppen, men jeg tror jeg vil prøve det uten sekk den første gangen.Enda mer fortsettelse følger..
